Cracked actor … telling lies

- Bortsett fra Gerhard Heiberg, selvsagt?

I Dagbladet i dag sier den kinesiske ambassadøren at hun opplever å ha det norske folket i ryggen, når det gjelder sommerens olympiade i Beijing. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at vi har en statsminister som hittil har vært opptatt av å svekke egne regjeringskollegaers integritet, og derigjennom være unnfallende overfor verdens største diktatur.

Det kan selvsagt også ha sammenheng med at definisjonen av “folket” i kinesisk terminologi omtrent tilsvarer den norske fagbevegelses definisjon av “solidaritet.” Altså noe som gjelder noen, og jo færre disse noen er, desto mer solidarisk er man.

Det norske folket, slik den kinesiske ambassadøren åpenbart må definere det, har hittil gitt seg til kjenne gjennom særlig en mann. Gerhard Heiberg. Foruten å hevde at han er “den eneste i Norge som prøver å ha en viss forståelse for det som skjer i Kina”, så har han jo klemt siste dråpe ut av den sure sitronen, med å si at Tibet må forbli en del av Kina. Tidligere tiders idealistiske holdning om at IOC ikke skal blande seg inn i en suveren stats anliggender, er dermed avløst av en nesgrus velsignelse av det som det tibetanske folket selv opplever som en undertrykkende okkupasjon. - Vel, vel, da kan vi jo ikke lenger beskylde den gamle helten fra Lillehammer-OL for å være uklar lenger.

Som nevnt: “Folket” har en begrenset definisjon. Men Jens Stoltenberg holdning tilfredsstiller nok også den kinesiske ambassadøren.

Men, for å si det med Avil:

Kina har ikkje mi støtte når det gjeld politikken dykkar i Tibet. De har ikkje mi støtte verken når det gjeld å okkupere andre land, som Tibet og Taiwan, eller når det gjeld bruk av tortur, horrible fengselsstraffar for politiske ytringar eller dødsstraff.

Godt å få sagt det egentlig.