Derfor vi er der

De siste ukene har vi opplevd to hendelser som bør ha en oppvåkningseffekt for Norge. Først var det de tragiske tapene av fire soldater i Afghanistan. Og i går var det arrestasjonen av tre personer som er mistenkt for å stå i ledetog med al Qaida og for å drive planlegging av terrorisme.

Er det verdt det, vil noen spørre, når vi mister våre beste menn i innsatsen i Afghanistan? Kanskje særlig når vi stadig får nyheter om nye oppmarsjområder for Taliban, nye angrep på de styrkene FN har bedt NATO om å stille til rådighet. Og kanskje enda mer når vi ser at det samtidig altså foretas terrorplanlegging i Norge.

Nå er ikke det siste så rart egentlig. PST har lenge pekt på at det også i Norge finnes mennesker eller grupper av mennesker som er fundamentalistiske og som kan tenkes å bruke terror eller planlegge dette. Men PST har også bedyret at de har relativt god kontroll med disse miljøene. Såpass god kontroll at det faktisk er mulig å bytte innhold som de mistenke tenkes å kjøpe på et apotek.

Det er ikke overraskende at terrorister samarbeider om aksjoner, når utgangspunktet deres for å drive på med faenskapen er mer elle rmindre det samme. Det er derimot positivt at vi får dette frem, for kanskje kan det skape en nærmere forståelse for de utfordringene vi står overfor. For Norges del er det særlig to ting som er verdt å minne seg selv på:

For det første; Vi er ikke i Afghanistan primært fordi vi skal bygge skoler eller veier. Vi er der primært fordi Afghanistan var et oppmarsjområde for terrorister, et oppmarsjområde som relateres direkte til noen av vår tids mest omfattende terroraksjoner. Bakgrunnen for å gå inn i Afghanistan militært var todelt, en alliert var blitt angrepet og NATO-forpliktelsene tilsa deltagelse. Men enda viktigere var den strategiske vurderingen av at det er langt bedre å desimere Taliban og al Qaida i Afghanistan – med de tap det innebærer – enn at vi hvert år skal oppleve et angrep mot flyplasser i Europa, høyhus i Amerika eller ferieanlegg verden rundt. Og så skal det selvsagt ikke undervurderes hvilken sivil effekt det vil ha når barbarene fra Taliban og al Qaidia er borte. Det er selvsagt positivt at jenter får gå på skole og at det er begynt å bygges opp et sivilt samfunn i Afghanistan. Men dette er ikke årsaken til at vi er der.

For det andre; Norge kan rammes. Ja, norske myndigheter har forsøkt ulike muligheter å formidle dette på, og jeg mener håndteringen til Stoltenberg i går var langt bedre enn Dørums skremselspropaganda for noen år tilbake. Faktisk så er ikke gårsdagens arrestasjon første eksempel på fundamentalistisk anstøt eller planlegging mot Norge, drapsforsøket på William Nygård var også et uttrykk for det samme som gårsdagens arrestasjon var – nemlig fundamentalistisk orienterte gjerningsmenn som benytte relle rplanlegger å benytte vold for å gjennomføre politiske målsetninger.

I vår glede over at PST fungerer og gjør jobben sin slik vi forventer, er det likevel skjær i sjøen. Når vi kan ha en person som Mullah Krekar, som har utvisningsvedtak og som anses som en trussel mot rikets sikkerhet, fritt boende i hovedstaden, skaper dette en stor avstand mellom det folk har som rettsfølelse og oppfatning av hvordan retten praktiseres. Diskrepans, som det heter på fint. Krekar er en fundamentalist og av og til får han benytte mikrofonstativ – akkurat det er pressens eget ansvar. Men med hans plassering på Tøyen, er det ikke bare sånn at han kan spre nye drapstrusler mot norske politikere – han blir også et samlingspunkt for misfornøyde mennesker med islamistiske dragninger i Norge. Han risikerer å være en lederskikkelse. Kan vi leve med det?

Krekar har selv sagt han har vurdert å flytte til kommunistiske Cuba, ettersom demokratiske Norge ikke passet så bra. Flott. Send ham dit. Jeg er sikker på at det er et ledig rom på Guantanamo.

Oppdatert
Som jeg skrev i går (og for noen år siden): Sjansen for terror i Norge er størst i tilknytning til vår oljevirksomhet off-shore. Det er det som vi ramme mest, det er det som vil sette både internasjonale og nasjonale reaksjoner i gang og derved skape mest mulig oppmerksomhet rundt aksjonen. Og, i dag viser det seg at en av de som nå er arrestert, flere ganger har forsøkt å komme seg ut i Nordsjøen.

9 Responses to “Derfor vi er der”

  1. Naiv super! said:

    Jul 09, 10 at 12:35

    Ved den type deltagelse som vi har sendt våre dyktige soldater til risikerer vi også døde sivilister her hjemme. Man kan ikke stikke en pinne i et vepsebol uten å ha tenkt over konsekvensene? Det er jo typisk Norsk å si ” vi tar risikoen” de fleste er ikke vant til å ta risiko som kan svi på huden lengre, men det er fryktelig lett å si de ordene når det ikke er din sønn som det hugges hode av på TV. Før du svarer ærlig på om du mener at vi bør sende soldater bør du ha tenkt over om det er verd ditt liv, eller ditt barn her hjemme? Et liv er et liv og det kan være ditt. Muslimene er kommet for å bli, tro det eller ei! Du må gjerne stikke hode i bakken å si at alle må sendes hjem, hvis du tror det hjelper. Det finnes ingen slik lettvint løsning.
    Slik jeg ser det er to fremgangsmåter:
    1. Total dominans fra en part (det vi forsøker på nå).
    2. Samarbeid med kompromisser som svir på begge sider.

  2. Torbjørn Sølsnæs said:

    Jul 09, 10 at 15:41

    Jeg vet ikke om du misforstår meg, men jeg har aldri vært blant dem som tar til orde for å sende muslimene “hjem”. Jeg har heller ikke vært blant dem som mener håndtering av terrorisme er et område hvor det finnes en enkel løsning. Flere tusen år med terrorisme burde alene være nok til å fortelle at så ikke er tilfelle.

    Det jeg derimot sier er at det er for å forhindre internasjonal terrorisme fra al Qaidia med utgangspunkt i Afghanistan, at NATO har fått i oppdrag av FN å være der. Og det er derfor vi er der.

    Ellers er jeg ikke uenig i at en stabil utvikling i Afghanistan også innebærer å bygge bro mellom det regimet som er regjerer nå og moderate krefter blant motstanderne. Det krever mer langsiktighet, og er selvsagt også en fundamentalt viktig oppgave. Men, den er primært et afghansk ansvar. Vår primære oppgave er å sørge for at angrep mot land i Vesten ikke kan planlegges, trenes opp til eller annet, i Afghanistan. Jeg tror faktisk ikke vi vil vinne den konflikten før vi aksepterer at det er derfor vi er der.

  3. Elise VF said:

    Jul 09, 10 at 15:49

    Hvis jeg hadde vaert soldat ville jeg dratt til Afghanistan, og kjempet mot terror. For det er igjen derfor vi er det, det er en krig mot terror. Og den krigen har baade fordeler og ulemper. Og det er en krig jeg kunne gitt livet mitt til – vis jeg hadde vaert i militaeret.
    Og ja, selvsagt har muslimene kommet for aa bli, det er jo en flere hundre aar gammel religion – men alle muslimer er ikke terrorister, og vi skal ikke akseptere at et faatall truer majoriteten med terrorangrep.

    Jeg tror du skal huske paa, Naiv Super!, at de nordmenn som er i Afghanistan er der frivillig. De er der fordi de selv oensker aa gjoere den jobben, og kjempe den krigen. Ja, den norske stat sender soldater dit, men det er ingen som tvinges til aa reise ned dit!

  4. Tweets that mention Cracked actor» Blog Archive » Derfor vi er der -- Topsy.com said:

    Jul 09, 10 at 16:23

    [...] This post was mentioned on Twitter by Cracked_actor, Cracked_actor. Cracked_actor said: Derfor er vi i Afghanistan og derfor bør Krekar ut http://bit.ly/bmD3I7 [...]

  5. Nick said:

    Jul 09, 10 at 17:12

    Det er meget lett å si, tilmed jeg kan si det: “Hvis jeg var soldat, ville jeg dratt til Afghanistan og risikert livet”. Men, Elise, hvorfor er du egentlig ikke i militæret da, og følgelig også i Afghanistan?

  6. Foxx said:

    Jul 09, 10 at 17:24

    Eller at de er i afghanistan fordi det er fett med masse våpen og penger?

  7. Nick said:

    Jul 09, 10 at 17:45

    Torbjørn, du synes altså det er bedre å bekjempe Taliban i Afghanistan enn å oppleve angrep (av terrorister) i Europa. Hvor naiv gå det an å bli? Kristian Berg Harpviken i PRIO, en av Norges fremste eksperter på terror, sier at terrorplanene som er blitt avdekket de seneste dagene, høyst sannsynlig har oppstått som en direkte følge av Norges militære engasjement i Afghanistan.

    Talibans oppslutning når stadig nye høyder ettersom amerikanske og vestlige styrker blir stående i Afghanistan. Verden har blitt mer utrygg, ikke tyggere, av Vestens snart 10 år lange militære engasjement i landet.

    Samtidig innrømmer stadig flere amerikanske militære eksperter at krigen i Afghanistan mest sannsynlig ikke kan vinnes. Det som diskuteres nå, er ikke hvorvidt krigen kan vinnes, men når og hvordan USA på best måte kan trekke seg ut.

    Motivene for å gå til krig mot og invadere Afghanistan var aldri å sikre vesten mot terror. Å tro det er mildt sagt naivt!

  8. Olsen said:

    Jul 09, 10 at 19:45

    Haha, skulle tro vi løste”om gud” finnes krisen!
    Wow de avbrøyt ferien for å snakke til det Norske folk som sikkert var livredde haha! De visste ikke om d en gang, men nå skaper man vel en frykt…

    Nei, Norge skal følge den jævla latterlige krigen startet av GW og Co.. La folk være i fred så lar de deg være i fred! Hvor faens vanskelig er det å skjønne a?

  9. Torbjørn Sølsnæs said:

    Jul 09, 10 at 21:08

    Nick, du feiltolker meg dersom du tror jeg mener at vi gjennom militær seier i Afghanistan sikrer vesten mot terrorangrep. Det ville helt klart vært en veldig naiv forestilling. Det jeg derimot har skrevet er at man gjennom krigen i Afghanistan har hatt det klare militære målet å forhindre at landet er det oppmarsjområdet for internasjonal terrorisme som det var på 1990-tallet og som fikk sitt klimaks i New York og Washington DC 11. september 2001. Med tanke på angrepene i hhv. Madrid og London er det åpenbart at den målsetningen var ambisiøs nok og vanskelig nok. Samtidig, i den grad en faktisk ikke har sett tilsvarende anslag siden 2005, og at det nå altså er etteretning som bidrar til å avverge terror før den finner sted, så er det mer nyansert. Min mening er at man ikke kan vinne freden med geværer, og på ett eller annet tidspunkt MÅ man få på plass en eller annen form for dialog mellom de moderate kreftene i landet. Men for vestens del har dette vært underordnet den reelle grunnen til å gå inn.

    Jeg ser flere her kaller det naivt. Jeg kaller det realisme.


Leave a Reply