Cracked actor

Thomas Breen, finanspolitiker for Arbeiderparitet er flau.

Ikke på vegne av – men av norske menn. Saken gjelder horetrafikken. Altså kjøp og salg av seksuelle tjenester mellom noen som tilbyr – prostituerte – og noen som kjøper – horekunden, som regel oppfattet som et forbannet svin, fra 2009 av som et kriminelt avskum. Og, i følge den gode representanten fra Hedmark – i dag skal vi oppfatte horekunden som representativ for “den norske mannen.”

Grunnen til dette er at det i sommer er tiltagende, åpenlys prositusjon i Oslo sentrum. Dette på tross av at det norske Storting har vedtatt at uvesenet skal kriminaliseres, etter oppfordring fra et flertall på Arbeiderpartiets landsmøte for noen år siden.

Et flertall Breen, den gang justispolitiker,  forøvrig ikke var en del av. Hva var årsaken til det?

Jo, de som argumenterte mot kriminalisering var opptatt av at man ikke akkurat bare kan vedta å fjerne noe man ikke liker. Det blir litt som å vedta godt sommervær – umulig. Og til sammenligning, når det gjøres forsøk på det, er det ikke så rent sjeldent at utfallet blir det stikk motsatte – et helvetes dårlig sommervær. Eller mer prositusjon.

Breens argument mot sexkjøploven var at en avgjørelse burde utsettes for å få på plass en mer helhetlig innsats, og da ikke utelukkende mot prositusjonen som sådan, men mot kriminelle forhold i tilknytning til prostitusjon. Trafficking. Bordeller. Hallikvirksomhet. Uten å ha vært tilstede i landsmøtesalen til Arbeiderpartiet da saken ble diskutert, og uten egentlig å ha lagt merke til Breens sterke engasjement i saken tidligere, så vil jeg tro at motstanderne av sexkjøploven opplevde dette litt som – ja… å vedta godt sommervær.

Nå har pipa fått en annen lyd – den gjør jo av og til det, når det når den som som tidligere blåste riktig vei, nå blåser feil (no pun intended).

Breen 2010 mener det er et moralsk forfall blant menn i Norge, ettersom de ikke har sluttet å oppføre seg som lavpanna sexkjøpere når dette ble ulovlig. Sånn mer eller mindre den manglende adferdsendringen som Breen 2007/2008 – eller i det minste en rekke av oss andre som var (og er) kritiske til sexkjøploven – advarte mot. Som ikke det er nok, i stedet for å fokusere på de problemstillinger som Breen 2007/2008 la vekt på, sauser Breen 2010 til mot “norske menn” – som han mener politiet må “sende et signal til.” Kanskje burde han i så fall heller tatt seg en prat med partikamerat og medfylking, Justisministeren.

Thomas Breen 2010 – møt Thomas Breen 2007/2008