Cracked actor

I oppkjøringen til dagens debatt om foreldrepermisjon i Stortinget, tråkker likestillingsminister Audun Lysbakken til og sier at Høyre gjør et angrep på fedres rettigheter. En slik påstand blir ikke mer sann selv om den gjentas. For det handler ikke om fedres rettigheter – det handler om barns rettigheter og familienes valgfrihet.

For å ta det enkelt: Hva er konsekvensen av en egen, strengt regulert kvote (10 uker) som utelukkende skal gå til barnets far? Jo, det må bety at barn fra familier som av ulike grunner velger anderledes, mister 10 uker hjemme med en av foreldrene i det første leveåret. Lysbakken vil videre sørge for at foreldrepermisjonen skal tredeles. Det må jo i sin ytterste konsekvens bety at barn fra familier hvor det ikke er praktisk mulig – eller ønskelig – at f.eks. far tar ut minimum 4 måneder foreldrepermisjon, vil miste permisjonstid med en av foreldrene sine det første leveåret. Og det stopper faktisk ikke der. Arbeiderpartiets fraksjon i Arbeids- og sosialkomiteen mener dette ingrepet i familienes anliggende, ikke er radikalt nok – de vil ha en todeling. Det må jo i sin ytterste konsekvens bety at barn fra familier som ikke passer inn i Arbeiderpartiets idealfamilie, vil miste 6 måneders permisjonstid med en av foreldrene sine.

Er det så bra da?

Hva skal disse barna gjøre, før de får sin rett til barnehageplass?

En forutsetning for at alle foreldre skal ta ut mer permisjon, er at opptjeningsrettighetene styrkes. Det som Høyre foreslår er full opptjeningsrett også for fedre som ønsker å ta ut mer enn sine ti regulerte uker. I dag er det jo sånn at fedre som vil være mer hjemme enn dagens kvote, vil få utmålt sin permisjonslønn ut fra mors inntekt. Da er det kanskje ikke så rart da, om det ikke er så mange som tar ut mer enn disse ukene?

Er det en målsetning at flere fedre skal være hjemme med barna sine det første leveåret? Som far selv, som ikke kunne ta ut permisjon pga. at barnas mor ikke hadde stor nok stillingsandel – og om hun hadde hatt det, for lav inntekt – så er jeg sterk tilhenger av at fedre skal få være hjemme med barna sine og ta ut foreldrepermisjon. Men der systemet i “min tid” ikke var tilrettelagt for at ferde skulle ta ut permisjon, så er dagens system at familier – og i sin ytterste konsekvens barna – rammes dersom man ikke passer inn i rejgeringens A4-løsning. Og vi vet at slike tilfeller finnes.

Burde vi ikke da åpne opp, i stedet for å stenge igjen?

Tidligere blogginnlegg: Frihet for familiene og Mer makt – ikke bortfall av rettighet.