Det er fint med optimisme om arbeidslivet. Jeg er enig med deg, gode arbeidsgivere vil på sikt vinne, gitt at vi er i en situasjon der det er større etterspørsel etter god arbeidskraft, enn tilbud.

Du forenkler nok dessverre en del, når du snakker om at det bare er “enkelte” arbeidstakere som opplever dette. Jeg tror problemet er større enn som så. Det er nok heller det at enkeltes ønske om at mor skal være hjemme i fedrekvoten kommer i veien for alle de fedre som vil få problemer pga et slikt vedtak.

Jeg oppsummerer at jeg er enig med Solberg og Sanner. På sikt er dette riktig, men det er ikke riktig tid for dette enda. Kanskje om 10 år.

Når det gjelder det andre spørsmålet, så er det nok dette som gjør at mange (også i Høyre) er skeptiske til å ikke skulle regelfeste en egen periode for far. Jeg skal ikke si at dagens arbeidsliv er 100 prosent moderne i forhold til dette. Samtidig så er det også sånn at man ikke løser eventuelle problemer som enkelte opplever med dette, gjennom å tvinge ned et A4-mønster på alle. Det kan være ulike grunner til at noen vil velge anderledes. Det er vel ikke sånn at det er helt umulig å tenke seg en familiesituasjon/arbeidssituasjon hvor det faktisk er umulig for far å ta ut 10 ukers permisjon? Resultatet av dagens system er at barnet da mister 10 uker permisjonstid med én av sine foreldre. Hva slags rettighetslogikk er egentlig dette?

Ellers så er det det å si at jeg er grunnleggende fremtidsoptimistisk. Jeg tror moderne arbeidsgivere vil se verdien av positive og fornøyde ansatte, og dermed legge til rette for at både menn og kvinner kan ta ut den permisjonstiden de velger. Og jeg tror enda mer at de arbeidsgiverne som ikke tilrettelegger for dette, på samme måte som de skal tilrette for at flere funksjonshemmede kan jobbe og at seniorer kan jobbe lenger, er de arbeidsgiverne som vil vinne i kampen om arbeidskraft i fremtiden.

Staten: Hvis du rydder rommet ditt skal du få et kakestykke.
Høyre: Jeg gidder ikke rydde rommet mitt og jeg velger sjokolade i stedet.

Siden de som er imot å fjerne fedrekvoten er sosialister, hva er din partileder da? Og hva er en stor minoritet av landsmøtet?

Videre, skal vi forstå at din og Høyres beskjed til menn som opplever vrange arbeidsgivere (typ: de som gir bonus om du dropper fedrekvoten, ber deg jobbe ved siden av permisjonen, forteller deg i klartekst at å være hjemme med barn er en svært dårlig ide) skal bare si opp jobben sin, og finne seg en ny “vinner-arbeidsgiver” som innser at han i det lange løp vil tjene på å være en arbeidsgiver som ikke holder på sånn?

Mitt poeng – og Høyres poeng – er at dette er en form for forutseigbarhet som vi ikke synes er formålstjenlig. Årsaken til en generøs foreldrepermisjon, med 52 uker, er ikke for å øke arbeidstagerrettighetene til hhv. kvinner og menn i arbeidslivet, men for å styrke rettighetene til barn i deres første leveår. Og i lys av det kan det ikke være noen spesielt stor tvil om at en redusert foreldrepermisjon sammenlignet med det vi mener den bør ligge på (52 uker), rammer barnet.

Så er jeg selvsagt enig i at barnet har godt av at både mor og far tar sin del av ansvaret for fordeling av foreldrepermisjon, sånn at barnet får være sammen med begge to i løpet av permisjonsåret. Men ansvaret for fordelingen av dette mener jeg ubetinget bør ligge hos hver enkelt familie, ut fra deres egne ønsker, forutsetninger og behov – i stedet hos en saksbehandler i Nav. Og selv om jeg har egne meninger om hvordan jeg håper foreldre vil forvalte dette ansvaret, jevnt over, så innebærer det at det ikke er opp til meg å gjøre en moralsk vurdering av deres subjektive valg.

Jeg skjønner ikke dette valgfrihetsgnålet. Staten gir fedre et tilbud om 10 uker pappaperm. Det er ingen tvang involvert, hvis vi ønsker å ta ut 10, ingen, eller noe imellom står vi helt fritt til å gjøre det. Vi kan sogar ta mer (gjennom deling av foreldrenes felles permisjon) om man i samråd med barnemoren finner det for godt. Er ikke det definisjonen på valgfrihet?

Hva innenfor dagens system begrenser din valgfrihet? Du kan ta ut akkurat hvor lite, eller mye pappaperm du vil, kun avgrenset av mors “fødselspermisjon” like før og etter fødsel. Dagens system sikrer deg imidlertid MINST ti uker om du ønsker det (uten at det går ut over deres felles permisjon). Dermed er dette en rettighet hverken mor eller arbeidsgiver kan legge seg opp i, den kan du VELGE SELV om du vil bruke.