Så skriver du at kriminalitet henger sammen med fattigdom. Det er absolutt en sterk korrelasjon her! Men det betyr ikke at fattigdom er den *eneste* årsaken til kriminalitet. Dessuten er det ikke slik at kriminaliteten har økt voldsomt siden perioden før Chavez. For å sitere et venezuelansk fagtidsskrift fra 1996 (Raids), under borgerlig styre:
«Med et gjennomsnitt på åtti drap med skytevåpen hver helg, daglige overfall på offentlige transportmidler, eksponentiell fattigdomsøkning og attpåtil en økonomisk krise som har tært på landet i over femten år – inflasjonen er på over tusen prosent i året – er Caracas i løpet av noen år blitt en av de farligste byene i verden, kanskje den farligste.»

Men dette er i dag fullstendig glemt! I dag sitter høyresida og gir Chavez all skyld for kriminaliteten, mens de tar til orde for at den borgerlige eliten i Venezuela skal få makta.

Sannheten er at det er sammensatte årsaker til kriminalitetsnivået. Tidligere hang det nok mye sammen med den høye fattigdommen, men nå som den har blitt redusert fra 60 prosent til 23 prosent i løpet av ti år, er det åpenbart at det fins andre årsaker. Politiets mangel på organisering kan være én av de – her er ikke ett nasjonalt politi, her er haugevis av desentraliserte lokale måter å organisere politiet på. Og den interne kontrollen eksisterer knapt.

Narkotika er også en viktig del av bildet. Venezuela er på narkoruta til kriminelle bander fra Colombia, USAs største allierte i området. Det har også etablert seg colombianske narkogjenger i venezuelanske storbyer som samtidig introduserer mye voldskriminalitet. Venezuelansk ungdom blir så introdusert for dette miljøet, og kriminaliteten det medfører. Man har diverse colombianske tvilsomme krefter som ligner mafiavirksomhet, men som også har politiske motiver, som etablerer “mafiavirksomhet” i storbyene og driver destabiliseringspolitikk.

Men klart, ingenting av dette nevnes i norske/vestlige medier.

Hva gjelder mikro vs. makro, så er det klart at arbeiderstyrte bedrifter kun er en del av løsningen – og langtifra hele. En sosialistisk stat kan ikke basere seg på at folk bare gjør som de vil på mikronivå, man må samtidig ha politisk planlegging på makronivå. Men det som er bra med Venezuela, er at det viser håp om at dette er mulig på en mer demokratisk og folkelig måte enn hva vi har sett tidligere (typ kommando/planøkonomier). I Venezuela har man over hele landet titusener av “kommuneråd” hvor innbyggerne selv styrer sitt lokalsamfunn, og hvilke prosjekter som skal prioriteres. Finansieringa kommer via staten, og går til de prosjektene befolkninga mener er viktigst. Om f.eks bygging av nye boliger står på agendaen, kanaliseres pengene fra staten, så settes lokale arbeiderstyrte bedrifter til å utføre jobben. Dette fungerer dermed som et bindeledd mellom makro -og mikronivå.

Solheim kan du få mene hva du vil om. Mannen er tross alt i et parti som ikke har gjort en dritt for å promotere sosialismen i Norge, tvert imot bidrar de til at Norge deltar i okkupasjonen av Afghanistan. Men han har selvsagt helt rett i at opposisjonelt media i Venezuela som er eid av en styrtrik elite opptrer uansvarlig og endog sprer statistiske løgner og manipulasjoner.

Storskalaerfaringene ligger der imidlertid for enhver som vil se. Det er ingen sosialiststat som har lyktes i å få til et velfungerende næringsliv, men derimot finnes det mange tilfeller av at man har oppnådd fremgang så snart den venstrevridde ideologien har blitt lagt på hylla.

En klok person definerte en gang galskap slik: Galskap er å gjøre samme ting om og om igjen, til tross for at man har sett at den ikke virker. I så fall er sosialisme galskap – om enn den har blitt forsvart av en hærskare akademikere helt frem til de enkelte regimenes fall. “Lærde hoder” har stått i kø for å forklare disse statene som økonomiske suksesser – stort sett helt frem til de falt, og med all verdens dokumentasjon. Statistikk opp og i mente. At akademikere forsvarer falleferdige sosialistregimer «to the bitter end» er det ikke noe nytt i.

Det spesielle her er at ikke engang Venezuelas oljeinntekter er nok til å kompensere for tapet som den massive hjerneflukten har forårsaket. Det setter liksom tingene litt i perspektiv. Selv bor jeg i Panama, og jeg kan fortelle at det midt under finanskrisen har vært hotellboom i Panama City. Ikke bare har romprisene skutt til himmels; det har ofte vært vanskelig å finne noe som er ledig. En temmelig stor del av kapasiteten har gått til nettopp venezuelanere.

Er det fair overfor Venezuelas fattige å eksportere billig olje til andre stater som foregir å være positive overfor Chavez’ bolivarianske prosjekt? Brukes de ressursene som landet har klokt? Greier landet å få noe ut av oljeinntektene?

Jeg tror som du forstår ikke noe særlig på at det går fremover i Venezuela, men la oss si at det var riktig: Ville ikke dette i så fall stride mot sammenhengen mellom fattigdom og kriminalitet, all den stund at du er enig i at kriminaliteten har økt?

Chavez vet hva som foregår. Han vet at folk ikke har det bra. Han vet at kriminaliteten øker som følge av fattigdom, og han vet at hans egen politikk har hatt betydning for dette. Hva gjør man så hvis man ikke vil innrømme at ting er i heiteste laget? Man knuser termometeret.

Solheim vet også hvordan ståa er. Mannen har levd lenge nok til å ha fått med seg fallet til et sosialistparadis eller fem. Solheims problem er at bordet fanger. Opp gjennom et langt liv har han sagt for mange ting som det gjør vondt å ta avstand fra, og da fortsetter han i samme duren. Han er kort og godt ikke mann nok til å ta en Chaffey. I stedet finner han sammen med Chavez, og forsvarer at termometeret må knuses.

I stedet for å si det normale: «Les nå gjennom det JEG faktisk sier en gang til», skal jeg be deg lese gjennom det som Solheim sier.

Jeg går heller ikke på fest med Tybring-Gjedde, men går på fest i flere, veldig forskjellige miljøer. Jeg har tilgode å møte mange, foruten studenter og andre som ikke har startet sitt voksenliv ordentlig, som ikke har vært negative til den integreringen man har av innvandrere i Norge. Og ærlig talt, har vi noe å være stolt over?

Asylsøkere som vi ikke kjenner identiteten til går fritt rundt i samfunnet. Områder blir tømt for det som kalles “etniske” nordmenn. Områder i Oslo har blitt så utrygge at selv innvandrere som kjører drosje ikke vil ta opp passasjerer der på nattestid. Enkelte nasjonaliteter utmerker seg stort på kriminalstatistikk uten at det skal diskuteres offentlig. Misbruk av skatt og trygdessystemer satt i system skal heller ikke diskuteres om det er av andre enn “etniske” nordmenn.

Tro meg eller ei, jeg er positiv til innvandring, og gjerne i større grad enn vi har i dag, men ikke familiegjenforening når noen gifter seg med egen slekt, ikke asylsøkere som ikke beviselig er i fare, ikke at noen får statsborgerskap og samme rettigheter uten å bevise at de er hederlige og ærlige borgere, over lang tid. Jeg er med andre ord veldig uenig med det systemet vi har i Norge, men langt ifra noen rasist. Jeg synes det er spennende med et samfunn som består av annet enn hvite og blonde mennesker, men jeg vil ikke ha en slik spenning om det går utover min sikkerhet, og heller ikke betale for det uten at det settes krav tilbake. Krav skulle også gå på å tilbakebetale det man får i ekstra støtte når man er i stand til det.

Det du glemmer rundt grorudalen er at det hadde en egen identitet før, som nå blir borte. Man kan vel si at det har pågått en “etnisk rensning” av etniske nordmenn i deler av groruddalen, og uten at man kan kritisere innvandrere for at de selv vil bo sammen med andre med samme opprinnelse, ja så kan man kritisere systemet som har gjort slikt mulig. I de områdene ser man iallefall at deler av den norske kulturen er borte, og det er dugnadskulturen. Dette går på alt fra forskjønning, vedlikehold av nærområdet, innen idrett og anndre organisasjoner for barn. Må man være rasist for å synes dette er uheldig? I så fall er jeg en rasist, som på en eller annen merkelig måte har mange personlige venner av annen rase, både i Norge og internasjonalt.

Dessuten så kan man være mainstream selv om man ikke har samme utdannelse som andre… forstod ikke helt din kritikk der.

Jeg tror du går rakt i “pianofella” med det du skriver. Tybring-Gjedde trykker på en tangent, og vet akkurat hvilken tone som kommer. Det er det mange som gjør, men det er jo ingen unnskyldning. Røe Isaksen er vel en av dem som faktisk hadde tendenser til å ta mannen på sak i sitt tilsvar, men han var i mindretall.

Erkjenn det. Det er like godt å ta det nå som senere. Det kommer uansett. Deler av Norge har problemer med innvandring – problemer som er helt unødvendige, og som man ikke kan gi noen god forklaring på at man ikke har løst.

For den som sitter i f.eks. Nord-Norge, er det lett å si at innvanddring stort sett ikke er et problem – for du får stort sett ikke en enda iraker til å bli værende der hvor det stort sett bare er sludd og blest, og det det som minner mest om fargede lys og by, er fyrlykta på odden.

Saken er ganske annen i deler av hovedstadsregionen. Dermed blir det absurd å komme trekkende med nasjonal statistikk. Vi vet alle at de fleste unger i Norge i dag, har et OK skole- og barnehagetilbud – men vi vet også at det enkelte steder er slik at norske unger risikerer å ta opp i seg den gebrokne norsken som man i beste fall snakker i barnehagen.

Hvorfor er det blitt slik? Hva var det man ønsket når man ikke slo bremsene på? Hva er det man vil? Hvor vil vi videre i dag? På akkurat det punktet var jo Røe Isaksen heller ikke særlig til hjelp. Så kanskje kan det være på tide å spørre deg om noe; Ikke om hvorfor du er opprørt over Tybring Gjedde, men hva du ønsker skal skje på innvandrings- og integrasjonsområde? Hva mener du om familiesammenføring? Hva vil du gjør med innvandringstette områder? Hva slags folk mener du vi skal ta inn, i forhold til dem som vi faktisk har sluppet inn? Er det krisen i utlandet som avgjør hvem som slipper inn, eller er det landets behov – gitt at enkelte befolkningsgrupper later til å være lettere å integrere enn andre? Hva er målet? En smeltedigel? En oppsplitting mellom ulike regioner plassert i ulike bydeler? Er det sider ved en fremmed kultur du er rede til å forby, og hvilke virkemidler ønsker du å bruke? Hva er du fornøyd med mht. norsk innvandingspolitikk, og hva ville du endret?

Gi Tybring-Gjedde kreditt for at han tør å ta opp spørsmålet som andre vil tie ihjel.

Innvandringspolitikken til de rødgrønne er i beste fall naiv.Jeg mener den er destruktiv og faktisk farlig.

Hvis Høyre nå stikker kjepper i hjulene for samarbeid med FRP pga. at div representanter er mer opptatt av å være politisk korrekte enn å høre på sine egene velgere,kan jeg love deg at jeg vil stemme FRP ved neste valg.Og vi er mange.
Høyre trenger FRP….FRP trenger Høyre.Lytt til folket.Vår felles kamp er mot sosialistene.Høyre uten samarbeid med FRP = 15-16 % oppslutning.

Nå har vi sjansen.Høyre med FRP kan kaste sosialistene ut av tinget for alltid.Sammarbeid er nøkkelen,og en restrektiv innvandringspolitikk er et must…for alle parter.

Der du ser lykken i at 150.000 bedrifter er arbeiderstyrte, ser jeg tragedien. På ett eller annet tidspunkt må man legge fra seg boka og se på realitetene. Ingen ville drømme om å sparke hele topp- og mellomledelsen i en norsk bedrift. Faktisk er jo ståa at man erkjenner ledelseskvalifikasjoner i en slik grad i Norge at man stort sett overbetaler for å sikre seg de beste hodene – til tross for at den jevne norske arbeider er vesentlig bedre skodd for å ta på seg et lederverv enn fattige latinamerikanere. Å sparke ledelsen i en bedrift hvor alle ansatte som minimum har videregående skole er ett – å gjøre det samme når de ansatte til dels er analfabeter noe annet.

Tenk deg om tippoldefedrene våre, med det de visste, plutselig skulle overta REC. Det var folk som hadde problemer med å lese og skrive, og som var vant til å ta ordrer fra det som var autoriteter. Plutselig ble de satt til å skulle ta beslutninger om bedriftsstrategi, under forutsetning av at de visste noe om problemene ved renhetsgraden til silisium! Det ville være rått parti. Selv er jeg siviløkonom, men jeg har ingen illusjoner om at jeg skulle kunne fylle den funksjonen som Ole Enger er satt til. Jeg har ikke kompetansen.

Hva i all verden er det som gjør bedriftsledelse så enkelt i Venezuela? Burde vi kanskje sende næringsdepartementet på studietur til Caracas, slik at de kan få fart på bygdenorge?

Det som har skjedd i Venezuela ER rått parti. Hver eneste en av disse medarbeiderstyrte bedriftene er en tragedie. Selv en lavteknologisk bedrift trenger kompetent ledelse – også noe så banalt som en plantasje. Hva gjør du når du skal sende ut folk for å ta pålitelige jordprøver, når de fleste av arbeiderne ikke kan lese. Hvordan merkes hver pose? Hvordan får du frem at denne prøven er hentet fra punktet XXX i dybde av YY cm?

Medarbeiderstyrte bedrifter har stort sett vært en katastrofe over alt, med god grunn, og fremfor alt i et land hvor de ansatte mangler utdannelse og opplæring.

Det er ikke noen ressursmangel i politiet. Politistyrkene må bare omfordeles fra administrativt arbeid til aktiv tjeneste være seg etterforsknig, krimianlitetsbekjempelse, synlighet i gatene og forebyggende arbeid. Kriminelle operer fritt på gatene, politiet er ikke til stede, lovbrytere som blir tatt får ingen straffereaksjoner og slipper ut på gatene samme dag som de blir tauet inn. Dersom de er utlendinger bør de sendes ut umiddelbart og bli fratatt retten til å oppholde seg i landet for livstid, straffet i hjemlandet med soning der.
Det har aldri vært helt trygt for kvinner å gå alene hjem sent på kvelden og om natten, men nå er det farligere enn noensinne, og jeg vil oppfordre menn i hovedstaden og i de andre store byene, til å følge sine kvinnelige venner hjem til døren etter en kveld på byen.
Jeg har ikke oversikt over voldtektsstatistikken, men problemet med overfallsvoldtekter er nå større en noen sinne. 50% eller mer utføres av menn med utenlandsbakgrunn, jeg kan ikke annet enn å anta at dette er en oppførsel de har tatt med hjemmefra. Mannlige asylsøkere som kommer her fra krigsherjede land er ikke politiske flykninger, men dessertører fra en eller annen hær. De er soldater opplært i drap og voldtekt.